Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘forfattere’

Jonevs_vaksPatlaban tulkoju Jāņa Joņeva grāmatu «Jelgava 94» (apgāds Mansards) norvēģu valodā, kas 2015. gadā iznāks apgādā Bokbyen forlag. Grāmata superīgi uzrakstīta, un domāju, ka esmu atradis grāmatas norvēģu balsi. Vismaz ceru, ka esmu. Lai arī grāmatas tematizētā metala mūzika līdz šim man bija diezgan tumša bilde, ļoti atpazīstams ir laikmets, jo grāmatas darbība norisinās tieši laikā, kad es biju apmaiņas skolēns Latvijā. Bet pasaki, lūdzu, kā norvēģiski būs «urla»?

For tida holder jeg på å oversette romanen Fordømte 94 (Jelgava 94) av Jānis Joņevs til norsk for Bokbyen forlag. Boka som for øvrig har fått EUs litteraturpris, er fantastisk godt skrevet, og jeg føler jeg har funnet bokas norske stemme. Jeg håper i det minste det. Selv om boka tematiserer metal-musikk som fram til nå har vært ganske så ukjent for meg, er tida for bokas handling kjent for meg. Handlingen finner sted akkurat i den perioden da jeg var utvekslingselev i Latvia. Veit du forresten hva «urla» heter på norsk?

Reklamer

Read Full Post »

Keepers of the seven hearts #2 AK

Keepers of the seven hearts #2 (Aleksejs Koškins)

Aldri før har det vært så lett å få noe publisert. Aldri før har det vært så lett å få noe distribuert. Internett har gitt skribenten muligheter til å nå ut uten forlag, finansiering og mammutsalg.  Og forfattere det felles trær for har også nye muligheter til å nå ut og kommunisere med sine lesere når blekket er tørt.

Selvfølgelig kan man snakke om segregering i nettoffentligheten, men her vil jeg skrive om noen av mulighetene blogging gir skribenten.

Det er ikke spesielt mange norske forfattere som har egen blogg. Da er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor gidde å lage en blogg? Noen av svarene kan være: (mer…)

Read Full Post »

knuts skujenieksMitt første møte med Knuts Skujenieks var i 1989. Eller det var ikke et møte med ham. Det var med et av hans dikt. Og der, i kjelleren på Marienlyst, fant også mitt første møte med latvisk språk sted. Jeg sang i Sølvguttene og hadde nettopp blitt tatt opp i hovedkoret, var ikke aspirant mer. Det var forberedelse til guttekorfestival i Rīga, som den gang fortsatt var en del av Sovjetunionen. Det var Knuts Skujenieks som hadde skrevet teksten til en av sangene som alle korene på festivalen skulle synge. Det var spennende med Baltikum, og jeg visste kanskje litt mer enn de andre, siden jeg hadde vært i Estland som seksåring. Disse forberedelsene er samtidig knyttet til et nederlag. Jeg fikk visum til Sovjet, men jeg fikk ikke være med på turen. Det var begrenset med plasser, og jeg sang ikke «Naar fjordene blaaner» rent nok. Men etter det har jeg vært i Latvia mer enn noen av de andre i koret. Jeg har også møtt forfatteren i egen person flere ganger, siden han har nær tilknytning til det nordiske. Nå skal jeg møte ham igjen. Det er en varm maidag i 2014. Jeg kommer med buss fra Rīga til Salaspils, en liten by 20 km opp langs Daugava. Et smil, et hvitt skjegg og en lys sommerhatt ønsker meg hjertelig velkommen på bussholdeplassen. Vi spaserer langs en liten gate med eneboliger, for det meste i hvit murstein fra sovjettida. Det er grønt og frodig her. Vi går gjennom en port. Inn til hans hage. Kona hans, Inta, kommer ut og griper tak i meg. Fører meg bort til en benk og sier «Sett deg!». Når jeg har gjort det, sier hun «Lytt!». Og jeg lytter. Hører det man ikke hører i storbyen. Nemlig nattergalens sang blant annet ivrig fuglekvitter. Når vi går inn begynner en annen kvitring. Poetens ivrige kvitring. Alvorlige beretninger, ville anekdoter, spøk. De seks timene fylles som en tegning med fettstifter helt uten hvite flekker av pauser eller nøling.

.

(mer…)

Read Full Post »

10296591_10205351731262730_5435260066841028753_n

Hilde Pedersen

– Det er syttendemaistemning, sier Hilde. Hun tripper litt utålmodig på tunet en lørdagsmorgen før hun blir kjørt av mannen Per til andre dag i Bøker i Bø. Det er en projektor som skal fikses, et par av dem som skal opptre har blitt syke. Ellers er alt på stell etter en feststemt festivalåpning kvelden før med utdeling av Bøker i Bø-prisen til Dag Solstad og presentasjon av antologien til skrivekunststudentene ved høyskolen. – Se den fine blå veggen, sier hun på vei fra Gvarv hvor hun bor til Bø som venter nede i dalen i grønn skrud. Bø omfavnes av fjell med snødekte fjell. Til syttende mai er det riktignok et par uker. Men det er vårfest likevel. Vårfest. Bokfest. Bøker i Bø. 
(mer…)

Read Full Post »

zenta-1-web-1

Foto: Aleksejs Koškins

Montaigne skal ha hatt 1000 bøker. Store deler var arvet av en godvenn og gestaltet en imponerende mengde på 1500-tallet, da  å ingen måte er forbeholdt rike aristokrater. En stor del av bøkene kom gradvis i løpet av studiene, noen har kommet som uavbestilte og uleste bokklubbøker, mens andre igjen stammer fra femtikronersposer på loppemarked. En bok er likevel bare støvsamler til man åpner den og trer inn i dens rike. Noen er og forblir fremmede gjester i min egen hylle. Andre har vært nære venner, ja nærmest familie. Enkelte vil jeg først seinere bli moden nok til å gjøre meg til venns med. Hyllemeter etter hyllemeter med potensielle samtaler venter meg, og samtaler å tørke støv av og å gjenoppta.
(mer…)

Read Full Post »

Bokhandleren i Kabul - latvisk utgave

Bokhandleren i Kabul – latvisk utgave

I strikkegenser kommer hun ut fra et rom. Strikkejakke, Hestehale. Beige skjerf. Olabukser. Tar på seg mikrofon. Det er fullt på biblioteket. Hvordan er hun? Hvordan er hun som jeg bare har sett som reporter og intervjuet på TV? Her er settingen en annen. Er hun redd, er hun selvsikker, er hun likegyldig?

Hvordan skal man rapportere fra virkeligheten, er temaet for hennes foredrag. Jeg rapporterer fra virkeligheten også nå. Fra møtet med reporteren.

Hun forteller at den nyeste boka kunne ikke blitt til uten de foregående. Og at skrivinga (mer…)

Read Full Post »