Eventyret om auditoriet som ikke lot seg trollbinde – eller må undervisning være kjedelig?

Er kjedelig undervisning et nødvendig onde? Nei, mener jeg. Foto: Flickr PromoMadrid

På ungdomsskolen hadde vi tysk i siste time på fredag. Men tysklæreren vår – Wenche Granath Nilsen – klarte det umulige. Å få en håndfull norsk skoleungdom i verste pubertetsalder til å glede seg til timen. Til siste time fredag. Til tysk. Vi hadde leker og konkurranser, hun bød på seg selv som menneske og hun møtte oss som mennesker. Og vi lærte faktisk tysk, som jo også var målet. De fleste har opplevd engasjerende lærere i utdanningsforløpet, og de er gull verdt for læring og begeistring for faget. Jeg har hatt flere slike på alle utdanningsnivåene jeg har vært gjennom, og Wenche var en av dem.

Det var en facebookdiskusjon som fikk meg engasjert. En tidligere kollega fra Universitetet i Bergen hadde delt en kronikk i Aftenposten av medisinprofessor Eivind Schei. Hans hovedpoeng var at høyskoleinstitusjoner ikke i stor nok grad verdsetter god undervisning i ansettelsesprosesser og opprykk. Resultatet er at man får folk som riktig nok kan ha svært imponerende publiseringslister, men svært lite imponerende pedagogiske ferdigheter som står framme i auditoriet. Kronikken var utmerket skrevet og jeg nikket meg enig til professoren. Men det gikk ikke lang tid fra det kom en kommentar til den delte artikkelen fra en akademiker:

Read Full Post »

Turbospråklæring med omvendt undervisning

Hvordan få mer tid til det dialogiske, det lekne, det kreative i klasserommet? Et svar er det omvendte klasserommet hvor aktiviteter som tradisjonelt har vært i klasserommet flyttes ut, og i større grad bruk av digitale ressurser generelt.

Genseren på vranga. Medaljen bak fram. Juletreet opp ned. Det er ikke alltid at det omvendte er det vi higer etter. Men hvis jeg sier det å se noe fra et annet perspektiv som åpner for muligheter? Vri på persiennene slik at sola slipper inn?

Hva handler omvendt undervisning om? Kort fortalt er det at lærerens gjenommgang av temaer som vanligvis foregår i klasserommet blir hjemmelekse, mens en del aktiviteter som vanligvis gjøres hjemme, trekkes inn i klasserommet med læreren som veileder. Revolusjon, sier du. Jovisst! Men det revolusjonære til tross, dette er ikke noe å være redd for! Og jeg er overbevist om at bedre språklæring er resultatet, for tid frigjøres i klasserommet til det dialogiske med rollespill, gruppearbeid og veiledning, mens monologiske deler av undervisningen og enkelte typer individuelt arbeid flyttes ut av klasserommet.

Teknologitettheten har aldri vært større enn nå. Nesten alle har smarttelefoner eller nettbrett og alle har tilgang til internett. Og det bør også klasseromslæreren bruke i større monn, og ikke bare stoppe ved å vise en youtubevideo i timen eller be innlærerne om å se en film på målspråket i hjemmelekse.

Read Full Post »

«Jeg vasket pasienten i do» – hva er god nok sykepleiernorsk?

I et 70-årslag kom jeg i snakk med en helsesjef i en kommune på Vestlandet over tapasbordet. Hun sa noe om utenlandske sykepleiere som var leid inn, og ørene mine var på stilk. Min erfaring med sykepleiere med annen morsmålsbakgrunn var at jeg i perioden 2010-2014 i egenskap av konsulent leilighetsvis var involvert i prosessen med språkopplæring i fire land for utenlandsk helsepersonell som skulle til Skandinavia . Jeg har vært med i prosessen med å utarbeide undervisningsplaner, organisere seminarer for lærere, utarbeide og gjennomføre språktester for sykepleierne når de fullfører språkkurs før de dro fra sine hjemland. Denne helsesjefen var ikke fornøyd med norskkunnskapene til sykepleierne som kom. Det gjorde meg betenkt, spesielt siden jeg forsto at det faktisk var de samme som jeg hadde vært med å utarbeide opplegg til. Men overrasket var jeg ikke.

Read Full Post »

Ordstillingslek: Still dine ord!

Noen innlærere i aksjon med ordstillingslek. Foto: Andrea Romanzi

Et av de mest utfordrende områdene når man lærer seg skandinavisk er ordstilling. I norsk, svensk og dansk brukes ordstilling bl.a. for å markere at en leddsetning er underordnet i tillegg til subjunksjoner. Hovedsetninger har dessuten en regel om at finitt verb er på andreplass. For mange innlærere som har morsmål hvor ordstillingen er friere enn på skandinavisk og hvor ordstillingen mer har en funksjon for å framheve enkelte setningsledd eller vise tema/rema-ledd, kan det være vanskelig å automatisere de skandinaviske ordstillingsreglene. Denne ordstillingsleken kan være med å bøte litt på det.

Read Full Post »

Sorteringsoppgave: tonem og rytme

Fra et seminar hvor lærere i skandinaviske språk i Litauen prøver ut oppgava. Her er gruppene igang med å feste lappene med ord/uttrykk etter kategoriene som jeg har satt øverst på tavla. Foto: Agnė Buikauskaitė

En gøyal oppgave knyttet til rytmemønstrene i norsk

Hva er målet? Målet med denne oppgava er todelt: dels at innlærerne blir bevisst på det at ett og samme rytmemønster med et bestemt tonem kan bestå av ett eller flere ord med ulike ordgrenser, dels er det en bevisstgjøring av uttalen av konkrete ord og uttrykk.

Read Full Post »

Nettressurs for norsklæring og -undervisning – blir du med?

Foto: Snorre Karkkonen Svensson

Jeg har lagd en nettside som heter Skilt og oppslag på norsk. Målet med nettsida er å samle skilt og oppslag på norsk slik at folk som lærer seg norsk eller underviser i norsk kan bruke den. Nettsida bygger på et dugnadsprinsipp hvor man deltar sammen til å skape en felles ressurs. Det er meningen at bildene blir tagget etter type, språknivå og målform.

Noen retningslinjer:

1) Det er ingen opphavsrett på bildene dere legger ut.  Andre kan fritt bruke dem. De som bidrar kan få navnet sitt på lista over bidragsytere.

2) Teksten bør være tydelig lesbar

3) Teksten bør være på korrekt bokmål eller nynorsk. Dette er altså ikke primært en side med morsomme språkfeil. Hvis det er feil i teksten, skal de kommenteres.

Ta kontakt hvis du vil bidra til sida!

Read Full Post »

Hva er forskjellig i norsk og latvisk uttale?

Hva er det du som har latvisk som morsmål spesielt bør legge merke til når du lærer norsk uttale (østlandsk)? Her er noen tips. Dette kan også være nyttig hvis du underviser noen som har latvisk som morsmål.

Read Full Post »

Intervjuteknikk i språktesting

Språktesting foregår ofte i settinger som er fjernt fra den hvor vanlige samtaler finner sted. Hva med å skape en koselig atmosfære? Foto: grazie davvero

Når man tester språkferdigheter er målet primært å kunne vurdere en kandidats muntlige produksjon og sekundært å vurdere kandidatens lytteforståelse, noen ganger også leseforståelse. Den muntlige testingen kan enten være for å se om kandidaten har oppnådd et visst nivå (bestått eller ikke-bestått, evt. karakterer i en utdanningsinstitusjonssammenheng) eller for å fastslå hvilket nivå kandidaten er på. For å kunne få fram kandidatens sterke og svake sider, er det nødvendig å ha et bevisst forhold til hvordan samtalen med kandidaten er, hvordan spørsmål stilles i forhold til testens formål og kandidatens forutsetninger. Intervjuteknikk er derfor en viktig ferdighet å utvikle for språktesteren.

Read Full Post »

Språkvandringer

Å lære språk kan ses på som en fjelltur

Det å lære seg et annet språk er som å gå i fjellet. Fjellet er språket du skal lære. Du går innover i språket. Innover i en ny verden. Hvordan turen blir, er avhengig av hvor du starter fra og hvilken sti du tar.

Først kan du bykse opp en bratt kneik før du kanskje må gå ned igjen i et dalsøkk. Andre veier har en jevn stigning. Du kan gå deg vill, og måtte snu. Resultatene av læring har bare en statistisk sett en jevn stigning – den enkelte innlæreren har sjelden en jevn læringskurve. Når du har kommet opp på det du trodde var toppen, ser du høyere topper reise seg lenger bort.

Read Full Post »