Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Skriving og formidling’ Category

Er kjedelig undervisning et nødvendig onde? Nei, mener jeg. Foto:

Er kjedelig undervisning et nødvendig onde? Nei, mener jeg. Foto: Flickr PromoMadrid

På ungdomsskolen hadde vi tysk i siste time på fredag. Men tysklæreren vår – Wenche Granath Nilsen – klarte det umulige. Å få en håndfull norsk skoleungdom i verste pubertetsalder til å glede seg til timen. Til siste time fredag. Til tysk. Vi hadde leker og konkurranser, hun bød på seg selv som menneske og hun møtte oss som mennesker. Og vi lærte faktisk tysk, som jo også var målet. De fleste har opplevd engasjerende lærere i utdanningsforløpet, og de er gull verdt for læring og begeistring for faget. Jeg har hatt flere slike på alle utdanningsnivåene jeg har vært gjennom, og Wenche var en av dem.

Det var en facebookdiskusjon som fikk meg engasjert. En tidligere kollega fra Universitetet i Bergen hadde delt en kronikk i Aftenposten av medisinprofessor Eivind Schei. Hans hovedpoeng var at høyskoleinstitusjoner ikke i stor nok grad verdsetter god undervisning i ansettelsesprosesser og opprykk. Resultatet er at man får folk som riktig nok kan ha svært imponerende publiseringslister, men svært lite imponerende pedagogiske ferdigheter som står framme i auditoriet. Kronikken var utmerket skrevet og jeg nikket meg enig til professoren. Men det gikk ikke lang tid fra det kom en kommentar til den delte artikkelen fra en akademiker: (mer…)

Reklamer

Read Full Post »

Det latviske litteratursenteret - Latvias svar på NORLA

Det latviske litteratursenteret – Latvias svar på NORLA

Litteratur er en del av identiteten og dokumenterer tiden og samfunnet. Og en viktig del av identiteten er hvordan vi er i forhold til andre og hvordan vi lar andre påvirke oss. For eksempel er et typisk norske blitt til gjennom påvirkning og møte av det andre. Oversettelse fra andre språk er et svært viktig kilde til forståelse, impulser og kunnskap. Oversettelse til andre språk er en måte å fremme dannelsen av et fellesskap, fremme kunnskapen og interessen om hverandre.  Det at en forfatter blir oversatt til et annet språk øker forfatterens kulturelle kapital og åpner vei for oversettelser til nye språk igjen. Dette er også en del av et lands brandingprosess. (mer…)

Read Full Post »

Keepers of the seven hearts #2 AK

Keepers of the seven hearts #2 (Aleksejs Koškins)

Aldri før har det vært så lett å få noe publisert. Aldri før har det vært så lett å få noe distribuert. Internett har gitt skribenten muligheter til å nå ut uten forlag, finansiering og mammutsalg.  Og forfattere det felles trær for har også nye muligheter til å nå ut og kommunisere med sine lesere når blekket er tørt.

Selvfølgelig kan man snakke om segregering i nettoffentligheten, men her vil jeg skrive om noen av mulighetene blogging gir skribenten.

Det er ikke spesielt mange norske forfattere som har egen blogg. Da er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor gidde å lage en blogg? Noen av svarene kan være: (mer…)

Read Full Post »

Plutselig forsvinner broren min, og jeg ser ham springe over gata etter en ung mann med skjegg og ryggsekk.

Fra fjernsynsoperaen om  Jurij Gagarin (foto: NRK)

Fra fjernsynsoperaen om Jurij Gagarin (foto: NRK)

Det var en høstkveld. Broren min og jeg hadde vært på kino og gikk langs Drammensveien i Oslo. Plutselig forsvinner broren min, og jeg ser ham springe over gata etter en ung mann med skjegg og ryggsekk. De snakker sammen, broren min er engasjert. Jeg venter. Broren min kommer tilbake med smil om munnen. Han hadde nettopp pitsja. Det skal her sies at broren min da var ung regissør, og den unge mannen han fikk øye på, var yndlingsskuespilleren hans. Han lot ikke sjansen gå forbi å fortelle om et av sine prosjekt for å få ham interessert. Det var første gang jeg ble bevisst på fenomenet pitsjing. Man pitsjer filmideer for en skuespiller, forretningsideer for potensielle investorer eller man pitsjer bokideer for forlag.

Her følger noen tips til pitsjeren: (mer…)

Read Full Post »

Foto: Ed Yourdon

Foto: Ed Yourdon

Av og til har jeg i egenskap av lærer eller sensor arbeidet med studenttekster, og dette har jeg skrevet som tips til studenter som skriver mindre oppgaver. I en oppgave (eller eksamensbesvarelse) er det mest sentrale det faglige. Uten tvil. Men ikke bare. Teksten som dere skriver er en tekst som alle tekster – den er ment for å leses. Og innhold og form to nøkkelord for en god oppgave. Her fokuserer jeg på det språklige, ikke innhold og struktur. (mer…)

Read Full Post »

knuts skujenieksMitt første møte med Knuts Skujenieks var i 1989. Eller det var ikke et møte med ham. Det var med et av hans dikt. Og der, i kjelleren på Marienlyst, fant også mitt første møte med latvisk språk sted. Jeg sang i Sølvguttene og hadde nettopp blitt tatt opp i hovedkoret, var ikke aspirant mer. Det var forberedelse til guttekorfestival i Rīga, som den gang fortsatt var en del av Sovjetunionen. Det var Knuts Skujenieks som hadde skrevet teksten til en av sangene som alle korene på festivalen skulle synge. Det var spennende med Baltikum, og jeg visste kanskje litt mer enn de andre, siden jeg hadde vært i Estland som seksåring. Disse forberedelsene er samtidig knyttet til et nederlag. Jeg fikk visum til Sovjet, men jeg fikk ikke være med på turen. Det var begrenset med plasser, og jeg sang ikke «Naar fjordene blaaner» rent nok. Men etter det har jeg vært i Latvia mer enn noen av de andre i koret. Jeg har også møtt forfatteren i egen person flere ganger, siden han har nær tilknytning til det nordiske. Nå skal jeg møte ham igjen. Det er en varm maidag i 2014. Jeg kommer med buss fra Rīga til Salaspils, en liten by 20 km opp langs Daugava. Et smil, et hvitt skjegg og en lys sommerhatt ønsker meg hjertelig velkommen på bussholdeplassen. Vi spaserer langs en liten gate med eneboliger, for det meste i hvit murstein fra sovjettida. Det er grønt og frodig her. Vi går gjennom en port. Inn til hans hage. Kona hans, Inta, kommer ut og griper tak i meg. Fører meg bort til en benk og sier «Sett deg!». Når jeg har gjort det, sier hun «Lytt!». Og jeg lytter. Hører det man ikke hører i storbyen. Nemlig nattergalens sang blant annet ivrig fuglekvitter. Når vi går inn begynner en annen kvitring. Poetens ivrige kvitring. Alvorlige beretninger, ville anekdoter, spøk. De seks timene fylles som en tegning med fettstifter helt uten hvite flekker av pauser eller nøling.

.

(mer…)

Read Full Post »

zenta-1-web-1

Foto: Aleksejs Koškins

Montaigne skal ha hatt 1000 bøker. Store deler var arvet av en godvenn og gestaltet en imponerende mengde på 1500-tallet, da  å ingen måte er forbeholdt rike aristokrater. En stor del av bøkene kom gradvis i løpet av studiene, noen har kommet som uavbestilte og uleste bokklubbøker, mens andre igjen stammer fra femtikronersposer på loppemarked. En bok er likevel bare støvsamler til man åpner den og trer inn i dens rike. Noen er og forblir fremmede gjester i min egen hylle. Andre har vært nære venner, ja nærmest familie. Enkelte vil jeg først seinere bli moden nok til å gjøre meg til venns med. Hyllemeter etter hyllemeter med potensielle samtaler venter meg, og samtaler å tørke støv av og å gjenoppta.
(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »