Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2015

Bilde av den baltiske vei, menneskekjeden som knyttet de tre baltiske land 23. august 1988 og fotoappratet som det ble tatt med av Daiga Kalniņa.

Bilde av den baltiske vei, menneskekjeden som knyttet de tre baltiske land 23. august 1989 og fotoappratet som det ble tatt med av Daiga Kalniņa.

Norge har vært en viktig støtte for Baltikum siden de gjenvant sin selvstendighet i 1991, men var det virkelig slik at Norge aldri anerkjente Sovjets anneksjon av disse tre nabolandene?

Tusenvis av mennesker hånd i hånd dannet en menneskekjede mellom Tallinn og Vilnius. Tre nasjoner gjenvant sin selvstendighet. Og vi jublet. Den syngende revolusjon som fant sted i vårt nabolag for et kvart århundre siden gjorde inntrykk både på meg og mange andre i Norge. Da Baltikum ble uavhengig i 1991, var Norge og de andre nordiske land de første til å anerkjenne de gjenopprettede selvstendige statene. Det gikk ikke lenge før Dansk kulturinstitutt og Nordisk ministerråd var på plass i Baltikum med sine representasjoner og de nordiske land med egne ambassader, og Norden er den dag i dag store støttespillere for Baltikum. Men var ikke denne plutselige velvilligheten et anfall av dårlig samvittighet? (mer…)

Reklamer

Read Full Post »

Er kjedelig undervisning et nødvendig onde? Nei, mener jeg. Foto:

Er kjedelig undervisning et nødvendig onde? Nei, mener jeg. Foto: Flickr PromoMadrid

På ungdomsskolen hadde vi tysk i siste time på fredag. Men tysklæreren vår – Wenche Granath Nilsen – klarte det umulige. Å få en håndfull norsk skoleungdom i verste pubertetsalder til å glede seg til timen. Til siste time fredag. Til tysk. Vi hadde leker og konkurranser, hun bød på seg selv som menneske og hun møtte oss som mennesker. Og vi lærte faktisk tysk, som jo også var målet. De fleste har opplevd engasjerende lærere i utdanningsforløpet, og de er gull verdt for læring og begeistring for faget. Jeg har hatt flere slike på alle utdanningsnivåene jeg har vært gjennom, og Wenche var en av dem.

Det var en facebookdiskusjon som fikk meg engasjert. En tidligere kollega fra Universitetet i Bergen hadde delt en kronikk i Aftenposten av medisinprofessor Eivind Schei. Hans hovedpoeng var at høyskoleinstitusjoner ikke i stor nok grad verdsetter god undervisning i ansettelsesprosesser og opprykk. Resultatet er at man får folk som riktig nok kan ha svært imponerende publiseringslister, men svært lite imponerende pedagogiske ferdigheter som står framme i auditoriet. Kronikken var utmerket skrevet og jeg nikket meg enig til professoren. Men det gikk ikke lang tid fra det kom en kommentar til den delte artikkelen fra en akademiker: (mer…)

Read Full Post »